Fornøyd eller...

Ja, akkurat nå er jeg godt fornøyd med meg selv. Det skyldes at jeg er i god rute med prosjektoppgaven jeg skal skrive. Spørreundersøkelsen er ferdig utarbeidet og godkjent av oppdragsgiver.  Og det kjennes godt - den har ligget og gnaget i bakhodet en stund nå.

Hva nå?

Jeg har glede av å følge en del dyktige og trivelige blogger som lar oss få del i deler av sin hverdag. Jeg har tenkt en del på hva jeg egentlig vil med denne bloggen, og svaret er fortsatt: jeg vet ikke.

Jeg gjør en del håndarbeid, men ikke nok til å holde en håndarbeidsblogg i live. Jeg er interessert i interiør - men ikke nok til å lage en interiørblogg. Jeg tar bilder, men ikke så hyppig at jeg kan forsyne en blogg med nye motiv ukentlig. Og sånn kan jeg holde på... Konklusjonen blir vel dermed at bloggen blir en blanding av litt av hvert.

Da jeg begynte bloggingen var det i ren nysjerrighet og for å finne ut av hva blogging egentlig er. Jeg skjønte fort at blogging er så mangt. Min vane tro har jeg nok lagt mer alvor i dette enn jeg egentlig behøver. Det er så lett å begrense seg selv - " idag har jeg nok ikke noe viktig å skrive om, eller noe å vise frem, eller jeg mangler bilder" osv.osv. Kanskje jeg først og fremst skal kvitte meg med denne begrensningen? ;-)

Bildet er av en statue utenfor det kinesiske buddhistiske templet i Phuket Town (Thailand).

30 år går fort, eller..

Til helga skal jeg treffe igjen klassen min fra ungdomsskola. Vi var ferdige for 30 år siden og noen av disse har jeg ikke sett siden. Det blir spennende å se om vi "klikker" oss sammen i de samme gamle gruppene vi var i den gang. Når vi møter mange ukjente har vi en tendens til å trekkes mot de vi kjenner litt fra før - det blir liksom tryggest på den måten. Samtidig glemmer vi nok at vi dermed kan gå glipp av å bli kjent med noen nye. 

Bildet er av rådhuset i München. Det er nok litt mere schwung over dette enn de fleste norske rådhus. Når jeg er i det store utland og ser slike flotte byggverk lar jeg meg imponere og samtidig dvele litt ved det faktum at Norge er fattig på slike byggverk. Det skyldes vel at vi faktisk var et U-land inntil for ca 100 år siden, men også det at vi ikke har hatt noe særlig adelsskap og folk med ressurser til å bygge slikt. Hos oss er det vel først og fremst kirken som har hatt ressurser til dette jf. stavkirkene og bl.a. Nidarosdomen. 

Samtidig tenker jeg at disse byggene ble satt opp i en tid hvor det var stor forskjell på fattig og rik. Og jeg lurer på hvordan det var å være en fattig tilskuer til en slik bruk av penger.

Et lite minne

Bildet er for å minne oss om en flott sommer. Nå skal jeg ta inn plantene som ikke tåler frost. Forhåpentligvis vil de glede meg også neste sommer.

I høst har jeg plantet løker for første gang. Så nå gleder jeg meg til krokus, tulipaner og narcisser utpå vårparten.

Ellers så høster jeg gulrøtter. For noen år siden satte jeg ut en stor selvvanningspotte. I den plantet jeg gulrøtter. Det var et eksperiment og jeg ble dømt "nord og ned" av de mer erfarne dyrkerne i familien. Men de måtte nok bite i seg kommentarene etterhvert som de flotte gulrøttene mine kunne høstes. Det viser seg at dette "gulrot-landet" holder min lille familie med friske gulrøtter i lang tid hver høst. 

I år har jeg dessuten sådd urter og fikk etterhvert store flotte planter. Neste års prosjekt blir å plante urter som vi faktisk bruker, årets forsøk var rester fra en frøblanding. Men nå vet jeg iallefall at det går greit å plante slike også her nord.

Ut på tur

Her var jeg i helga. På Skomvær fyr i et fantastisk vær og med trivelige folk. Kan man ha det bedre?

Rips - til besvær

Så var årets høsting av rips unnagjort. Denne gangen lånte jeg en saftkoker og skulle gjøre dette fort og greit. Allerede der burde jeg ha reagert - "fort og greit" ?? De gangen jeg skal gjøre ting "fort og greit" har det en tendens til å bli noe merarbeid. 

Jeg har kokt saft på gammel-måten i flere år, tappet den over på plastflasker og deretter oppbevart flaskene i fryseren frem til bruk. I år ble første utfordring plastflasker (1/2 liters brusflasker). Mens jeg sto ute og plukket rips fikk lærlingen vår ryddeånden over seg og dro ut og pantet alle våre tomflasker. Som mor til ungdommer lærer man seg å sette pris på slike besøk av ryddeånden så jeg lot meg ikke stoppe av det. Etter en liten flaskeinnsamling hos familie og venner var jeg klar. 

En saftkoker er en flott ting. Alt gikk greit - helt til jeg skulle tappe på flaskene. Det viste seg at saften var for varm og dermed krympet flaskene. Og de krympet såpass kjapt at saften ble presset ut. Og hvor tror du den saften endte? Jo - riktig! På gulvet. På bildet ser du at noen av flaskene er mindre enn de andre - det skyldes krympingen.

Jeg hadde såpass mye bær at det måtte en ny runde til med saft-kokeren. For å gjøre en lang historie kort - selvfølgelig ble dette gjort sent på kveld. Og i en tilstand av - "nå er jeg trøtt og lut lei" - så blir noen beslutninger tatt uten at konsekvensene er helt gjennomtenkt. Mao jeg klarte å søle noe saft utover gulvet nok en gang.

Om ikke annet så fikk jeg vasket kjøkkengulvet noen ganger denne kvelden. ;-)

Festival

I helga var det festival i byen. Studinen vår kom hjem for å delta og få med seg favorittgruppa, Kaizers Orchestra.

Lyden bar godt i sommernatta. Dermed gikk vi i foreldregenerasjonen til sengs med lyden av Kaizers inn gjennom vinduet. Det ga oss et aldri så lite flashback til den gang studinen var ungdomsskoleelev. Også da sovnet vi til lyden av Kaizers, men den gang da kom lyden fra naborommet.

Hytteprosjektet vårt skrider fremover, vi maler og snekrer og rydder. Og vi nærmer oss en hytte som er ferdig utvendig. Jeg gleeeder meg veldig til det. Så langt har vi fjernet stillasene på tre sider av hytta, men vi har noe arbeid igjen før vi kan ta den siste.

Bildet er av to klematiser som er plantet sammen i en selvvanningskasse som snekkeren min har laget. Den ene av disse plantene har overvintret i kassen.