Så var årets høsting av rips unnagjort. Denne gangen lånte jeg en saftkoker og skulle gjøre dette fort og greit. Allerede der burde jeg ha reagert - "fort og greit" ?? De gangen jeg skal gjøre ting "fort og greit" har det en tendens til å bli noe merarbeid.
Jeg har kokt saft på gammel-måten i flere år, tappet den over på plastflasker og deretter oppbevart flaskene i fryseren frem til bruk. I år ble første utfordring plastflasker (1/2 liters brusflasker). Mens jeg sto ute og plukket rips fikk lærlingen vår ryddeånden over seg og dro ut og pantet alle våre tomflasker. Som mor til ungdommer lærer man seg å sette pris på slike besøk av ryddeånden så jeg lot meg ikke stoppe av det. Etter en liten flaskeinnsamling hos familie og venner var jeg klar.
En saftkoker er en flott ting. Alt gikk greit - helt til jeg skulle tappe på flaskene. Det viste seg at saften var for varm og dermed krympet flaskene. Og de krympet såpass kjapt at saften ble presset ut. Og hvor tror du den saften endte? Jo - riktig! På gulvet. På bildet ser du at noen av flaskene er mindre enn de andre - det skyldes krympingen.
Jeg hadde såpass mye bær at det måtte en ny runde til med saft-kokeren. For å gjøre en lang historie kort - selvfølgelig ble dette gjort sent på kveld. Og i en tilstand av - "nå er jeg trøtt og lut lei" - så blir noen beslutninger tatt uten at konsekvensene er helt gjennomtenkt. Mao jeg klarte å søle noe saft utover gulvet nok en gang.
Om ikke annet så fikk jeg vasket kjøkkengulvet noen ganger denne kvelden. ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar