Rips - til besvær

Så var årets høsting av rips unnagjort. Denne gangen lånte jeg en saftkoker og skulle gjøre dette fort og greit. Allerede der burde jeg ha reagert - "fort og greit" ?? De gangen jeg skal gjøre ting "fort og greit" har det en tendens til å bli noe merarbeid. 

Jeg har kokt saft på gammel-måten i flere år, tappet den over på plastflasker og deretter oppbevart flaskene i fryseren frem til bruk. I år ble første utfordring plastflasker (1/2 liters brusflasker). Mens jeg sto ute og plukket rips fikk lærlingen vår ryddeånden over seg og dro ut og pantet alle våre tomflasker. Som mor til ungdommer lærer man seg å sette pris på slike besøk av ryddeånden så jeg lot meg ikke stoppe av det. Etter en liten flaskeinnsamling hos familie og venner var jeg klar. 

En saftkoker er en flott ting. Alt gikk greit - helt til jeg skulle tappe på flaskene. Det viste seg at saften var for varm og dermed krympet flaskene. Og de krympet såpass kjapt at saften ble presset ut. Og hvor tror du den saften endte? Jo - riktig! På gulvet. På bildet ser du at noen av flaskene er mindre enn de andre - det skyldes krympingen.

Jeg hadde såpass mye bær at det måtte en ny runde til med saft-kokeren. For å gjøre en lang historie kort - selvfølgelig ble dette gjort sent på kveld. Og i en tilstand av - "nå er jeg trøtt og lut lei" - så blir noen beslutninger tatt uten at konsekvensene er helt gjennomtenkt. Mao jeg klarte å søle noe saft utover gulvet nok en gang.

Om ikke annet så fikk jeg vasket kjøkkengulvet noen ganger denne kvelden. ;-)

Festival

I helga var det festival i byen. Studinen vår kom hjem for å delta og få med seg favorittgruppa, Kaizers Orchestra.

Lyden bar godt i sommernatta. Dermed gikk vi i foreldregenerasjonen til sengs med lyden av Kaizers inn gjennom vinduet. Det ga oss et aldri så lite flashback til den gang studinen var ungdomsskoleelev. Også da sovnet vi til lyden av Kaizers, men den gang da kom lyden fra naborommet.

Hytteprosjektet vårt skrider fremover, vi maler og snekrer og rydder. Og vi nærmer oss en hytte som er ferdig utvendig. Jeg gleeeder meg veldig til det. Så langt har vi fjernet stillasene på tre sider av hytta, men vi har noe arbeid igjen før vi kan ta den siste.

Bildet er av to klematiser som er plantet sammen i en selvvanningskasse som snekkeren min har laget. Den ene av disse plantene har overvintret i kassen.

Ferdig med ferie

Så var ferien slutt for denne gang og jeg er tilbake på jobb. Og det er helt greit. Jeg har hatt en flott ferie med stort sett godt vær hele tiden, noe jobbing på hytta og en tur ut i verden.

En sak som forundrer meg er at folk stadig skal synes synd i meg fordi jeg nå er ferdig med ferien. Det er ikke helt normalt å synes at det er greit å begynne i jobb igjen. Hvorfor er det slik? Skulle nesten tro at folk flest mistrives på jobb i og med at de ikke har lyst til å begynne på igjen etter ferien. For egen del kan jeg si at jeg trives både på ferie og i jobb. Hva med deg?