Rips - til besvær

Så var årets høsting av rips unnagjort. Denne gangen lånte jeg en saftkoker og skulle gjøre dette fort og greit. Allerede der burde jeg ha reagert - "fort og greit" ?? De gangen jeg skal gjøre ting "fort og greit" har det en tendens til å bli noe merarbeid. 

Jeg har kokt saft på gammel-måten i flere år, tappet den over på plastflasker og deretter oppbevart flaskene i fryseren frem til bruk. I år ble første utfordring plastflasker (1/2 liters brusflasker). Mens jeg sto ute og plukket rips fikk lærlingen vår ryddeånden over seg og dro ut og pantet alle våre tomflasker. Som mor til ungdommer lærer man seg å sette pris på slike besøk av ryddeånden så jeg lot meg ikke stoppe av det. Etter en liten flaskeinnsamling hos familie og venner var jeg klar. 

En saftkoker er en flott ting. Alt gikk greit - helt til jeg skulle tappe på flaskene. Det viste seg at saften var for varm og dermed krympet flaskene. Og de krympet såpass kjapt at saften ble presset ut. Og hvor tror du den saften endte? Jo - riktig! På gulvet. På bildet ser du at noen av flaskene er mindre enn de andre - det skyldes krympingen.

Jeg hadde såpass mye bær at det måtte en ny runde til med saft-kokeren. For å gjøre en lang historie kort - selvfølgelig ble dette gjort sent på kveld. Og i en tilstand av - "nå er jeg trøtt og lut lei" - så blir noen beslutninger tatt uten at konsekvensene er helt gjennomtenkt. Mao jeg klarte å søle noe saft utover gulvet nok en gang.

Om ikke annet så fikk jeg vasket kjøkkengulvet noen ganger denne kvelden. ;-)

Festival

I helga var det festival i byen. Studinen vår kom hjem for å delta og få med seg favorittgruppa, Kaizers Orchestra.

Lyden bar godt i sommernatta. Dermed gikk vi i foreldregenerasjonen til sengs med lyden av Kaizers inn gjennom vinduet. Det ga oss et aldri så lite flashback til den gang studinen var ungdomsskoleelev. Også da sovnet vi til lyden av Kaizers, men den gang da kom lyden fra naborommet.

Hytteprosjektet vårt skrider fremover, vi maler og snekrer og rydder. Og vi nærmer oss en hytte som er ferdig utvendig. Jeg gleeeder meg veldig til det. Så langt har vi fjernet stillasene på tre sider av hytta, men vi har noe arbeid igjen før vi kan ta den siste.

Bildet er av to klematiser som er plantet sammen i en selvvanningskasse som snekkeren min har laget. Den ene av disse plantene har overvintret i kassen.

Ferdig med ferie

Så var ferien slutt for denne gang og jeg er tilbake på jobb. Og det er helt greit. Jeg har hatt en flott ferie med stort sett godt vær hele tiden, noe jobbing på hytta og en tur ut i verden.

En sak som forundrer meg er at folk stadig skal synes synd i meg fordi jeg nå er ferdig med ferien. Det er ikke helt normalt å synes at det er greit å begynne i jobb igjen. Hvorfor er det slik? Skulle nesten tro at folk flest mistrives på jobb i og med at de ikke har lyst til å begynne på igjen etter ferien. For egen del kan jeg si at jeg trives både på ferie og i jobb. Hva med deg?

Sommeren kom endelig

I helga var vi på hytta og nøt sommeren! Hytta ligger lunt til og dermed ble det VARMT, 25-26 grader midt på dagen. Og det er godt å kunne loffe rundt i shorts hele dagen, vi er ikke bortskjemt med det så langt nord.

Og slik så det ut tidligere i vår - vi legger ny papp på taket.

På håndarbeidsfronten har jeg startet nok et lite prosjekt. I høst skiftet jeg ut min gamle Husquarna fra det forrige århundre til en ny Janome Jubilee. Jeg har sydd en del på den siden da, men jeg har aldri sydd noe i trikot. Jeg er litt barmfager og finner ikke så lett bikini-overdeler som passer. Dermed var frøet sådd - "enn om .... osv." 

For å gjøre en lang historie kort - jeg klippet i stykker en gammel badedrakt som ble kjøpt i ungdommelig pågangsmot for leeeenge siden (den hadde så høy skjæring at det var såvidt det var noe stoff mellom armhulen og hoften - dermed ble den aldri tatt i bruk). Men nå har jeg sydd begge BH-cup'ene. Nå må jeg spore opp noe mer stoff for å få sydd skuldersnorene og festene på ryggen. Jeg tegnet mønster etter en BH som passer meg godt. Så langt ser dette prosjektet lovende ut, fortsettelse følger når jeg finner rette stoffet. 

Omsider

nå fikk jeg endelig til å beskjære bildet av toppen jeg strikker. Mønsteret er fra SandnesGarn og bildet er fra oppskriftsheftet.

Helgen ble tilbragt på hytta. Der måtte det ei slåttonn til. Vi har en gammel plenklipper som vi bruker. Det er ikke anlagt plen der, men vi slår gresset mellom hytta og grillplassen. Vi innbiller oss at det holder biter'ne (mygg, knott, klegg osv. ) lengre unna hytteveggen. 

Dessuten flyttet svalefamilien ut av redet, dermed kunne vi fjerne det og vaske veggen. I år valgte de å legge redet sitt rett utenfor ytterdøra vår, oppå et vindu (se bildet nedenfor). De skulle bare visst at vi har katt. Men den får ikke være med på hytta når det er så mye egglegging rett ved. 

Bilder, ja gjerne...

Jeg er nå i ferd med å lære meg hvordan jeg skal beskjære og finpusse bilder. Det gjør jeg ved hjelp av Gimp. Jeg ble advart om at brukerterskelen var høy, men jeg tar sjansen så får vi se hva det blir til.

Siden sist har jeg gjort ferdig opprettingsarbeidet. Jeg har sydd et handlenett etter modell av en Rema-pose og jeg har begynt å strikke en ny topp til meg selv. Bilde kommer så snart jeg finner ut hvordan jeg skal forminske et stort scannet bilde ned til et lite utvalg.

Et forsiktig skritt ut i det store intet...

Hei, etter å ha fulgt en del blogger gjennom noe tid ble jeg inspirert til å starte egen blogg. Hva jeg skal fylle bloggen med har jeg ikke helt klart for meg. Kanskje lar jeg veien bli til mens jeg går....

Idag har jeg fått unna litt håndarbeide. Tre putetrekk er klare, enkle i utformingen men ok til stua mi. Jeg har også startet på et nytt håndarbeide. Jeg skal strikke en sommertopp. Og før motet sviktet meg forsøkte jeg å "reparere" en topp som jeg strikket for to år siden.

Den gang valgte jeg å ikke rekke opp det som ikke ble bra, selv om jeg ikke var helt fornøyd. Det er noe med at når du endelig er ferdig med et håndarbeide så virker det som om det skjer noe med synet. En liten synsforstyrrelse gjør at jeg tenker "pyttsann - det der kommer jeg fort til å overse" når du ser at den ikke ble helt som den skulle.  Denne synsforstyrrelsen går ganske fort over og da kommer den såkalte sure svien. Toppen ble for lite utringet og for bred over skuldrene. I dag tok jeg mot til meg og sydde en maskinsøm der jeg vil at den skal ha kantene og klippet av de gamle kanten. Nå spekulerer jeg på hvordan jeg skal dekke maskinsømmen for å lage nye kanter. Jeg prøvde først å hekle fastmasker rundt, men de dekker ikke helt - så nå får jeg prøve noe annet.